Forever

Hvordan kan man love noen evighet? For en dum ting å gjøre. Likevel gjør folk det hele tiden. "To be there forever. To love and honor forever." Helt fra vi er barn lover vi hverandre evighet, "friends forever". Det eneste noen kan love med sikkerhet er akkurat nå. For det første er det ingen som skal leve for alltid, så hvorfor love noe som i utgangspunktet er fysisk umulig? Dessuten er ingen fremtid skrevet i stein. Alt forandrer seg, folk forandrer seg, og ting kan oppstå som rått og brutalt hvisker ut løftene du visste var tomme fra starten av. Hva hvis disse løftene var bindende? Dømt til å være der, til å elske, i all evighet. Samme hva som skjer. Trass i utroskap og svik, trass svinnende følelser, ensomhet og isolasjon, trass alderdom og død...

Men forever betyr ikke lenger "for alltid" betingelsesløst. Vi har tilegnet dette ordet vår egen moderne betydning, visse krav og betingelser som må oppfylles og overholdes for at løftet skal være gyldig. Forever har blitt et symbol på den høyeste innsatsen vi er villige til å gi, hvilket igjen gjør det til et diffust og individuelt begrep. Hva er forever for deg? For meg? "To be there forever. To love and honor forever" - inntil en av oss ikke orker eller gidder mer.

Så hvordan kan man i et forhold love hverandre "for alltid" uten å egentlig mene det? "Jeg lover å prøve"? Det høres ikke like flott ut. Men det er fortsatt mer riktig. Å love å gjøre en innsats hver dag, å jobbe sammen for å gjøre det beste ut av den tiden man har. Å ha samme oppfatning av "for alltid", og kjempe for den. Tomme løfter har ingenting å stille opp med mot dét.