Skumring

Jeg liker Oslo best når det skumrer. Alt faller liksom så fint på plass, både inne og ute. Endelig kan jeg tenne stearinlys. Alt støvet forsvinner. Alle de stressa menneskene trekker inn, og det høye tempoet fra tidligere på dagen roer seg sakte ned, som et gjesp. Lys fra vinduer fjernt og nært våkner, kikker ut av hus og leiligheter og biler og tog som tusenvis av øyne. Lysene er kanskje det aller beste, de gir byen liv.

Snart blir det helt mørkt, og det er vakkert det også, men akkurat nå kan man se alt! Det er 2 ting på en gang det; både lyst nok og mørkt nok, man kan se både lysene og detaljene. Og himmelen er akkurat passe dus, mørk blå.