Masterstudier

Så var det opplest og vedtatt. Til høsten er det tilbake til skolebenken. Og ikke nok med det - nå skal jeg endelig et år til utlandet!

Første året på videregående begynte jeg å planlegge dette her. Den gang var planen å ta andre året på videregående i Texas, gå på high school og lære meg engelsk bedre. Siden den gang har jeg vært innom mange ting; andre steder i USA ("jeg vil lære markedsføring der markedsføringen kommer fra"), New Zealand ("tenk å studere der Ringenes Herre ble spilt inn!"), Sør-Amerika ("da kan jeg lære å snakke flytende spansk og masse om latinamerikansk kultur")... og Storbritannia.

Valget falt altså på sistnevnte, 8 år etter at planleggingen startet. 8 år... Det føles fryktelig lenge. Den gang fikk jeg ikke lov å dra til USA fordi pappa var redd for flyterrorister (jepp, rett etter 9/11). Nå er det på høy tid å realisere planene, før jeg plutselig blir bundet av ansvar.

For kort tid siden søkte jeg på 5 forskjellige universiteter i England, Skottland og Wales. Nå har jeg fått svarbrev fra 2 av skolene (Swansea, Wales og East Anglia, England), og kommet inn på begge! Førstevalget, Bristol, lar vente på seg, og dette er også av de tøffeste å komme inn på. Men jeg krysser fingrene, nå har jeg uansett 2 å velge mellom, og ingen av disse er dårlige kandidater!

Jeg er litt nervøs også.
Mastergrad. Masteroppgave. Helt alene.
Det er mange skumle elementer, og jeg kjenner virkelig presset! 150 000 kr ekstra i studielån på ett år (12 mnd) - man er pent nødt til å prestere. Mastergrad er en høyere utdannelse enn jeg i utgangspunktet noen gang hadde tenkt til å ta, og nå begynner det å bli alvor. Jeg håper det er mye bra folk i min klasse, og at folk tar det seriøst. Men det må de vel gjøre når de skal ta en mastergrad... Hm, dette er nøyaktig det samme som jeg tenkte når jeg skulle begynne på høgskolen... Og videregående, for den sakens skyld...

Men jeg skal klare det. Ferdig snakka. Studiene jeg har valgt er jo så spennende! Og det kan fort gå bra (",)