Winter approaching

Bristol is getting colder (and wetter) every day now. It's not comfortably warm anymore, this weekend I even had to pull out my winter boots, beanie and gloves. The sun is hidden behind constant clouds and people are catching the cold or the flu one by one.

But on the other hand - it's beautiful! And 12 C is nothing compared to home standards. It doesn't really rain either, it's merely drizzling. In stead of the raindrops falling heavily to the ground, they swirl around you, making you wet without really noticing.

It's easier to stay indoors and read when the weather is so uninviting. Tea, dark chocolate, blankets and books. Nevertheless, I bought Vitamin C and Strepsils today (they have local anaesthetics in them! crazy...). It doesn't hurt to be prepared, and I don't have time to be sick right now (",)

Yesterday I was at Wilkinson with Jeanne, and bought two big bags of stuff, but of course not what I really came there for. Then I had a beer with Owen and Michael at The Old Duke, two guys from my sociology class. They seem like really good people! I hope to get to know them better as the year progresses.

Today I'm staying in I think. Sitting outside drinking beer yesterday made my throat a bit pissed at me, so I didn't have the best night sleep.

And right now - back to the books. Ciao!

Flittig student, Old Duke og "Up"

På høy tid å lage et nytt innlegg, sa mamma. Og flink pike som jeg er - her kommer det (",)

Skolehverdagen har virkelig begynt å ta av nå. Jeg tropper opp på biblioteket mellom kl 9 og halv 10 hver dag (skal prøve å komme litt tidligere, men dette er foreløpig tidlig nok) og leser til langt på ettermiddagen. Den selvkomponerte time-/leseplanen min er full til randen. Jeg har til og med måtet ta med lørdager og søndager (!), og snart må jeg nok også sette opp noen ettermiddager.

Det er tøft for oss utlendinga uten sosiologibakgrunn å ta inn alt dette... Jeg har store problemer med å skumlese, noe jeg blir nødt til å lære meg etter hvert, for det her tar vannvittig mye tid!

Ved siden av at det er veldig mye og veldig overveldende så er det heldigvis også veldig interessant. I hvert fall det meste. Til og med religion er ganske spennende - jeg overrasker meg selv (",) Dette skal nok gå bra, men jada, det krever massiv innsats.

Litt om det sosiale: Lørdag var Katie og jeg på The Old Duke sammen med to jenter fra Hong Kong (Kitty og Catherine). Det var swing/jazz konsert, og som vanlig kjempestemning! Etterpå dro Katie og jeg på fest med klassen hennes. På bildet under er Catherine (venstre) og Kitty (høyre).


I går var Jeanne og jeg på kino og så "Up". Den var kjempefin! Vi likte den godt begge to. Godt med et lite avbrekk fra lesing og skole.

Katie ser vi nesten ikke noe til i ukedagene, hun har full timeplan med forelesninger, seminarer og ekskursjoner. I motsetning til Jeanne og meg har hun en veldig organisert timeplan fra avdelingen sin, på godt og vondt... 30 forelesningstimer i uka er kanskje litt i overkant, med seminarer og ekskursjoner i tillegg.

I kveld tror jeg det blir en liten tur ut gitt. Det er møter i 2 forskjellige societies som jeg er med i (sosiologi og indie). Sikkert ikke det smarteste, med full "timeplan" i morgen, men jeg har møtt et par jenter gjennom Jeanne som er veldig hyggelige, og de hadde tenkt seg dit.

Første forelesning

Jeg hadde min første forelesning i dag (",)
Og det vil jeg jo kalle en liten katastrofe...

Faget heter "Culture, Postmodernism and Religion", et spennende tema med enormt bredt innhold og mye å gå gjennom. Læreren vår, Dr Kieran Flanagan, dukket opp først 45 minutter etter at forelesningen skulle starte - han hadde rett og slett glemt oss... Det kaller jeg et skikkelig førsteinntrykk.

Hoveddelen av denne første forelesningen gikk med til introduksjoner til klassen og til faget, og den setningen jeg tror han sa flest ganger var "dette er ikke noe å være redd for, ikke la dere skremme av den lange leselisten". Det er jo for så vidt bra for meg, men det hadde kanskje hjulpet oss mer hvis han faktisk hadde begynt å forelese?

Flanagan har selv skrevet en del bøker om samspill og effekt av sosiologi og teologi, han er tålmodig og prater rolig og tydelig, så jeg satser på at forelesningen neste mandag blir mer givende en dagens var.

En annen ting verdt å nevne er at klasserommet vårt ser ut som det stammer fra krigen. Vi sitter i stoler med høyrearmen mot et lite "skrivebord", i en halvsirkel mot tavla. Veldig uvant å være så tett på foreleser...

Turister i Bath

Bath er en liten by som ligger ca 50 minutter utenfor Bristol med buss (10 minutter med tog).

Byen ble grunnlagt i forbindelse med et romersk kurbad, derav navnet. Fra elisabethansk tid til georgiansk tid var dette et kursted for rike engelskmenn. Byen er et verdensarvsted. (Takk Wikipedia).

Vi trosset regnet og tok på oss turstøvlene, på tide å leke turist utenfor Bristol. Buss er billigste reisemåte, og vi ruslet avsted til busstasjonen.

Etter litt mat i Bath fant vi frem kameraene og satte kursen mot Bath Abbey; en aktiv kirke og severdighet fra 1499 (nedenfor til venstre).

Bath er en liten by, og en stor del av befolkningen er studenter fra University of Bath eller turister. Vi oppdaget fort at smale gater en lørdag ettermiddag kanskje ikke er det beste tidspunktet å se byen på...

Uansett folkemengde er byen et flott syn. Litt lengre unna bykjernen hadde vi bedre plass til å puste, og for eksempel utsiktspunktet fra sosseområdet Bath Circus var et fantastisk syn.

Bath Circus er et eksempel på gregoriansk arkitektur (1754-68), leiligheter for rike mennesker bygget i en halvsirkel for å skape et grøntområde for alle beboerende i midten (bilde nede til høyre). En del av Jane Austen's bøker foregår i Bath, og filmen "Persuasion" ble spilt inn i nettopp dette området.

Apropos Jane Austen - vi besøkte The Jane Austen Centre i Bath, men vi nøyde oss med å se butikken. Det kostet penger å komme inn. (Bilde nedenfor)

Alt i alt en veldig fin dag i Bath. Vi droppet de romerske badene som Bath er veldig kjent for på grunn av tid (minst 2 timer) og pris, men jeg tror vi kommer til å dra tilbake ved en senere anledning.

Her følger noen flere bilder:


Jeanne og Katie ved parken utenfor Bath Circus.


The Jane Austen Centre i Bath.


Dette er en sandwich. I følge britene. Det smakte mer som en bolle med kylling og bacon inni...


Gatemusikanter! Det var mange av dem, og mange veldig flinke. Disse to var helt rå på trommer - en med trommestikker på bøtte, en på bongotromme. Nesten som å se deg dette, pappa? (",)

Severdigheter i Bristol

I løpet av disse første 2 ukene (jøss, har det bare gått 2 uker?) har jeg rukket å se ganske mye av byen. Katie, Jeanne og jeg fant ut at hvis vi skulle få sett noe som turister så måtte det gjøres med en gang, ellers hadde det aldri kommet til å bli noe av.


Bristol Cathedral - rett ved der jeg bor. Det var et kirkekor der inne og greier, utrolig flott.


Bristol City Council - også rett ved der jeg bor. Her sitter alle "klovnene", i følge taxisjåføren. Det vil si politikere.


Christmas Steps (!) - en kjempekoselig bakgate i Bristol sentrum med brostein og små butikker.


Bristol er fylt med bygninger som denne - store og små steinslott. Dette er Foster's Almshouses.

Herr Nilsen i Bristol heter "The Old Duke"

Vi har funnet Herr Nilsen i Bristol! Hurra! I kveld har vi vært på Dixieland Jazz-konsert på The Old Duke, knappe 3 minutter fra Bristol sentrum.

For en strålende kveld! Virkelig kjempebra! Samtlige medlemmer av bandet var over 60 år, og de var kjempeflinke!

Både Katie, Jeanne og jeg var enige om at dette var et fantastisk sted, og hit må vi absolutt tilbake. Kjempegod stemning, du kan ikke hjelpe for å trampe takten, og selv en ikke-danser som meg får lyst til å lære noen trinn.

Kjære Kaja - her skulle du vært! Jeg er sikker på at du hadde fått en liten hedersplass oppe på scenen til et steppenummer hvis du ville, det hadde passet helt perfekt.

Og her er jentene - Katie til venstre og Jeanne til høyre:

The Numeric System of Uncomfortability

Bristol is big on clubbers... So, clubbing is not exactly our turf, but I think we're going to learn a lot about clubbing anyway, whether we want to or not. It's people watching-time.

The worst (and thus most interesting) phenomenon are the girls, and the unmistakable sense of "fashion". It really does not seem to matter if you're freezing, blistering or just extremely uncomfortable, as long as you look adequately trashy.

Most girls balance away on heels like these. How is that possible, you might ask, on paving stones laid out on steep hills? Well, it's not. But it doesn't matter if you can't walk properly...

So let's call the heels our first factor of uncomfortability. The next would be the length of the skirt. If you can't see the underwear (or rather, the lack of underwear), it's not uncomfortable enough.

Add to these a deep cleavage, no sleeves, an open back and preferably a naked waist, and you have the main factors of the Numeric System of Uncomfortability, scaled 1 to 10.

We've seen at least a handful of 9's and countless 8's tonight. They are everywhere! I seriously don't get why girls want to dress like this. If this was the exception, it would make more sense, but the majority of the women we meet on a Friday or Saturday night are dressed like this, like a horrific white trash competition.

Has feminism taken a long step back? This doesn't look like dignity, strength and independence to me, these girls are more objectified than anything I've ever seen. The expression 'like lambs to the slaughter' pops up in my head. Each to their own I guess...