Klassisk piano

Fantastisk mye flott klassisk musikk. Jeg har blitt hekta på klassisk piano, utrolig avslappende både på jobb og hjemme, for eksempel mens man leser (",) Chopin, Debussy, Beethoven, Schumann... Deilig.

Chopin - Waltz

Skumring

Jeg liker Oslo best når det skumrer. Alt faller liksom så fint på plass, både inne og ute. Endelig kan jeg tenne stearinlys. Alt støvet forsvinner. Alle de stressa menneskene trekker inn, og det høye tempoet fra tidligere på dagen roer seg sakte ned, som et gjesp. Lys fra vinduer fjernt og nært våkner, kikker ut av hus og leiligheter og biler og tog som tusenvis av øyne. Lysene er kanskje det aller beste, de gir byen liv.

Snart blir det helt mørkt, og det er vakkert det også, men akkurat nå kan man se alt! Det er 2 ting på en gang det; både lyst nok og mørkt nok, man kan se både lysene og detaljene. Og himmelen er akkurat passe dus, mørk blå.

Om det å lese bøker flere ganger

= en skikkelig god idé!

Jeg oppdager nå, enda jeg mente det fra før også, akkurat hvor utrolig smart det er å lese bøker flere ganger. Midt i den fjerde og siste boka i Twilightserien - Breaking Dawn - oppdager jeg at jeg liker denne avslutningen bedre nå enn jeg gjorde forrige gang! Kan det være fordi jeg den gang rushet gjennom med livet som innsats, desperat etter å finne ut hvordan det endte?

Jeg leser i hvert fall nå, ikke hører på lydbok, og jeg får dermed med meg flere detaljer. Forrige gang følte jeg at forfatteren hadde stresset gjennom handlingen, at hun hadde det travelt med å skrive ferdig, men det er mulig jeg følte det sånn fordi jeg hørte og hørte og hørte og hørte hvert ledige minutt av dagen. Nå syns jeg faktisk det flyter ganske bra (",)

Det er fortsatt mye sært i denne boka, mange ting man må svelge for å holde seg entusiastisk, men det er også mye flott. Jeg ler litt for meg selv innimellom, jeg lider med karakterene og får krystallklare bilder i hodet av vakre detaljer. 754 sider er mye, i hvert fall å dra med seg på t-banen hver dag, men det er nå fortsatt verdt det.

Drømmen om Jafnadhr

Drømmen om Jafnadhr er i full gang. Nettsidene er oppe, prepostere er levert (bilde) og samlige utvalgsmedlemmer begynner å kjenne det på kroppen (",)

Etter mye fundering har jeg endelig funnet ut hvorfor tommelen min verker. Jeg tauer med meg svære pc'en min (og enda større Breaking Dawn) til og fra jobb hver dag, og jeg har faktisk klart å bli støl i tommelen av å holde på veska mens jeg går! Imagine!

Kom kom på Jaffis alle sammen! Det blir en fantastisk opplevelse, noe helt utenom det vanlige, noe spennende og avslappende og minneverdig - rett og slett en magisk uke.

Eclipse: 23. Monster

Okay, jeg har stort sett klart å identifisere meg med Bella, men nå skjønner jeg henne ikke. Med tanke på at jeg har lest den siste boka også så burde jeg vel forstå litt, men nei, dette blir feil! Don't go there...

Og en liten kommentar til bildet mitt under her (som jeg liker veldig godt by the way); hvordan kan vampyrer med marmorhud ha skjeggstubber? Jeg bare lurer...

Eclipse: 20. Compromise

Jeg har funnet yndlingskapitlet mitt. Fine!
Bok 3 (Eclipse) - kapittel 20 (Compromise).

"I'm not saying no. I'm just saying not tonight."

Forever

Hvordan kan man love noen evighet? For en dum ting å gjøre. Likevel gjør folk det hele tiden. "To be there forever. To love and honor forever." Helt fra vi er barn lover vi hverandre evighet, "friends forever". Det eneste noen kan love med sikkerhet er akkurat nå. For det første er det ingen som skal leve for alltid, så hvorfor love noe som i utgangspunktet er fysisk umulig? Dessuten er ingen fremtid skrevet i stein. Alt forandrer seg, folk forandrer seg, og ting kan oppstå som rått og brutalt hvisker ut løftene du visste var tomme fra starten av. Hva hvis disse løftene var bindende? Dømt til å være der, til å elske, i all evighet. Samme hva som skjer. Trass i utroskap og svik, trass svinnende følelser, ensomhet og isolasjon, trass alderdom og død...

Men forever betyr ikke lenger "for alltid" betingelsesløst. Vi har tilegnet dette ordet vår egen moderne betydning, visse krav og betingelser som må oppfylles og overholdes for at løftet skal være gyldig. Forever har blitt et symbol på den høyeste innsatsen vi er villige til å gi, hvilket igjen gjør det til et diffust og individuelt begrep. Hva er forever for deg? For meg? "To be there forever. To love and honor forever" - inntil en av oss ikke orker eller gidder mer.

Så hvordan kan man i et forhold love hverandre "for alltid" uten å egentlig mene det? "Jeg lover å prøve"? Det høres ikke like flott ut. Men det er fortsatt mer riktig. Å love å gjøre en innsats hver dag, å jobbe sammen for å gjøre det beste ut av den tiden man har. Å ha samme oppfatning av "for alltid", og kjempe for den. Tomme løfter har ingenting å stille opp med mot dét.