Nedtelling til Hellas / Countdown to Greece!!

Nesten 30 grader i Hellas nå! Vi reiser 25. mai og jeg har begynt nedtellingen... (",)

Still a sucker for great TV commercials...

World Map - Peters Projection

Hey, there's so much of what I thought I knew that is wrong! Like my image of the world. In this map, the longitudes and latitudes have been straightened out to reveal the actual sizes of the countries of the world. Look how tiny Europe is!

Street Art: Inflatable Bag Monsters

Throat infection? What??

Ok, so my throat being "a little pissed at me" was a bit of an understatement. Now, a week later, I'm beginning to recover from a pretty bad cold and throat infection (...) Still coughing a lot, but I have more energy and my throat isn't aching so bad. I guess I'm just a normal mortal, or perhaps my inner Eowyn was on vacation or something.

I've been at the library today, reading, and then two hours of class. Productive too! I'm really proud of myself. An so I had to celebrate, just a little bit (",) Cinema, two beers and a glass of red isn't really that bad? It's only 11pm now and I'm at home allready. Spent the evening with Maria, Judith, Kitty and Michael, I had a really good time!

Yes, I'm gonna jump this tragically dark past week on purpose. It's basically been coughing, sleeping and coughing some more, only interrupted by frequent visits to the doctors for both Katie and me. Katie has been (and still is) worse off than me. Nothing fun to write about.

I have a lot of catching up to do tomorrow, so I suppose I'm gonna have to get out of bed pretty early. Reading on a Saturday... That's just wrong. But, in this case, necessary. I hope I'll be done in time to do something fun in the evening, Michael was talking about maybe a live gig or something. But right now, it's one more episode of The Wire, and then bedtime.

Winter approaching

Bristol is getting colder (and wetter) every day now. It's not comfortably warm anymore, this weekend I even had to pull out my winter boots, beanie and gloves. The sun is hidden behind constant clouds and people are catching the cold or the flu one by one.

But on the other hand - it's beautiful! And 12 C is nothing compared to home standards. It doesn't really rain either, it's merely drizzling. In stead of the raindrops falling heavily to the ground, they swirl around you, making you wet without really noticing.

It's easier to stay indoors and read when the weather is so uninviting. Tea, dark chocolate, blankets and books. Nevertheless, I bought Vitamin C and Strepsils today (they have local anaesthetics in them! crazy...). It doesn't hurt to be prepared, and I don't have time to be sick right now (",)

Yesterday I was at Wilkinson with Jeanne, and bought two big bags of stuff, but of course not what I really came there for. Then I had a beer with Owen and Michael at The Old Duke, two guys from my sociology class. They seem like really good people! I hope to get to know them better as the year progresses.

Today I'm staying in I think. Sitting outside drinking beer yesterday made my throat a bit pissed at me, so I didn't have the best night sleep.

And right now - back to the books. Ciao!

Flittig student, Old Duke og "Up"

På høy tid å lage et nytt innlegg, sa mamma. Og flink pike som jeg er - her kommer det (",)

Skolehverdagen har virkelig begynt å ta av nå. Jeg tropper opp på biblioteket mellom kl 9 og halv 10 hver dag (skal prøve å komme litt tidligere, men dette er foreløpig tidlig nok) og leser til langt på ettermiddagen. Den selvkomponerte time-/leseplanen min er full til randen. Jeg har til og med måtet ta med lørdager og søndager (!), og snart må jeg nok også sette opp noen ettermiddager.

Det er tøft for oss utlendinga uten sosiologibakgrunn å ta inn alt dette... Jeg har store problemer med å skumlese, noe jeg blir nødt til å lære meg etter hvert, for det her tar vannvittig mye tid!

Ved siden av at det er veldig mye og veldig overveldende så er det heldigvis også veldig interessant. I hvert fall det meste. Til og med religion er ganske spennende - jeg overrasker meg selv (",) Dette skal nok gå bra, men jada, det krever massiv innsats.

Litt om det sosiale: Lørdag var Katie og jeg på The Old Duke sammen med to jenter fra Hong Kong (Kitty og Catherine). Det var swing/jazz konsert, og som vanlig kjempestemning! Etterpå dro Katie og jeg på fest med klassen hennes. På bildet under er Catherine (venstre) og Kitty (høyre).


I går var Jeanne og jeg på kino og så "Up". Den var kjempefin! Vi likte den godt begge to. Godt med et lite avbrekk fra lesing og skole.

Katie ser vi nesten ikke noe til i ukedagene, hun har full timeplan med forelesninger, seminarer og ekskursjoner. I motsetning til Jeanne og meg har hun en veldig organisert timeplan fra avdelingen sin, på godt og vondt... 30 forelesningstimer i uka er kanskje litt i overkant, med seminarer og ekskursjoner i tillegg.

I kveld tror jeg det blir en liten tur ut gitt. Det er møter i 2 forskjellige societies som jeg er med i (sosiologi og indie). Sikkert ikke det smarteste, med full "timeplan" i morgen, men jeg har møtt et par jenter gjennom Jeanne som er veldig hyggelige, og de hadde tenkt seg dit.

Første forelesning

Jeg hadde min første forelesning i dag (",)
Og det vil jeg jo kalle en liten katastrofe...

Faget heter "Culture, Postmodernism and Religion", et spennende tema med enormt bredt innhold og mye å gå gjennom. Læreren vår, Dr Kieran Flanagan, dukket opp først 45 minutter etter at forelesningen skulle starte - han hadde rett og slett glemt oss... Det kaller jeg et skikkelig førsteinntrykk.

Hoveddelen av denne første forelesningen gikk med til introduksjoner til klassen og til faget, og den setningen jeg tror han sa flest ganger var "dette er ikke noe å være redd for, ikke la dere skremme av den lange leselisten". Det er jo for så vidt bra for meg, men det hadde kanskje hjulpet oss mer hvis han faktisk hadde begynt å forelese?

Flanagan har selv skrevet en del bøker om samspill og effekt av sosiologi og teologi, han er tålmodig og prater rolig og tydelig, så jeg satser på at forelesningen neste mandag blir mer givende en dagens var.

En annen ting verdt å nevne er at klasserommet vårt ser ut som det stammer fra krigen. Vi sitter i stoler med høyrearmen mot et lite "skrivebord", i en halvsirkel mot tavla. Veldig uvant å være så tett på foreleser...

Turister i Bath

Bath er en liten by som ligger ca 50 minutter utenfor Bristol med buss (10 minutter med tog).

Byen ble grunnlagt i forbindelse med et romersk kurbad, derav navnet. Fra elisabethansk tid til georgiansk tid var dette et kursted for rike engelskmenn. Byen er et verdensarvsted. (Takk Wikipedia).

Vi trosset regnet og tok på oss turstøvlene, på tide å leke turist utenfor Bristol. Buss er billigste reisemåte, og vi ruslet avsted til busstasjonen.

Etter litt mat i Bath fant vi frem kameraene og satte kursen mot Bath Abbey; en aktiv kirke og severdighet fra 1499 (nedenfor til venstre).

Bath er en liten by, og en stor del av befolkningen er studenter fra University of Bath eller turister. Vi oppdaget fort at smale gater en lørdag ettermiddag kanskje ikke er det beste tidspunktet å se byen på...

Uansett folkemengde er byen et flott syn. Litt lengre unna bykjernen hadde vi bedre plass til å puste, og for eksempel utsiktspunktet fra sosseområdet Bath Circus var et fantastisk syn.

Bath Circus er et eksempel på gregoriansk arkitektur (1754-68), leiligheter for rike mennesker bygget i en halvsirkel for å skape et grøntområde for alle beboerende i midten (bilde nede til høyre). En del av Jane Austen's bøker foregår i Bath, og filmen "Persuasion" ble spilt inn i nettopp dette området.

Apropos Jane Austen - vi besøkte The Jane Austen Centre i Bath, men vi nøyde oss med å se butikken. Det kostet penger å komme inn. (Bilde nedenfor)

Alt i alt en veldig fin dag i Bath. Vi droppet de romerske badene som Bath er veldig kjent for på grunn av tid (minst 2 timer) og pris, men jeg tror vi kommer til å dra tilbake ved en senere anledning.

Her følger noen flere bilder:


Jeanne og Katie ved parken utenfor Bath Circus.


The Jane Austen Centre i Bath.


Dette er en sandwich. I følge britene. Det smakte mer som en bolle med kylling og bacon inni...


Gatemusikanter! Det var mange av dem, og mange veldig flinke. Disse to var helt rå på trommer - en med trommestikker på bøtte, en på bongotromme. Nesten som å se deg dette, pappa? (",)

Severdigheter i Bristol

I løpet av disse første 2 ukene (jøss, har det bare gått 2 uker?) har jeg rukket å se ganske mye av byen. Katie, Jeanne og jeg fant ut at hvis vi skulle få sett noe som turister så måtte det gjøres med en gang, ellers hadde det aldri kommet til å bli noe av.


Bristol Cathedral - rett ved der jeg bor. Det var et kirkekor der inne og greier, utrolig flott.


Bristol City Council - også rett ved der jeg bor. Her sitter alle "klovnene", i følge taxisjåføren. Det vil si politikere.


Christmas Steps (!) - en kjempekoselig bakgate i Bristol sentrum med brostein og små butikker.


Bristol er fylt med bygninger som denne - store og små steinslott. Dette er Foster's Almshouses.

Herr Nilsen i Bristol heter "The Old Duke"

Vi har funnet Herr Nilsen i Bristol! Hurra! I kveld har vi vært på Dixieland Jazz-konsert på The Old Duke, knappe 3 minutter fra Bristol sentrum.

For en strålende kveld! Virkelig kjempebra! Samtlige medlemmer av bandet var over 60 år, og de var kjempeflinke!

Både Katie, Jeanne og jeg var enige om at dette var et fantastisk sted, og hit må vi absolutt tilbake. Kjempegod stemning, du kan ikke hjelpe for å trampe takten, og selv en ikke-danser som meg får lyst til å lære noen trinn.

Kjære Kaja - her skulle du vært! Jeg er sikker på at du hadde fått en liten hedersplass oppe på scenen til et steppenummer hvis du ville, det hadde passet helt perfekt.

Og her er jentene - Katie til venstre og Jeanne til høyre:

The Numeric System of Uncomfortability

Bristol is big on clubbers... So, clubbing is not exactly our turf, but I think we're going to learn a lot about clubbing anyway, whether we want to or not. It's people watching-time.

The worst (and thus most interesting) phenomenon are the girls, and the unmistakable sense of "fashion". It really does not seem to matter if you're freezing, blistering or just extremely uncomfortable, as long as you look adequately trashy.

Most girls balance away on heels like these. How is that possible, you might ask, on paving stones laid out on steep hills? Well, it's not. But it doesn't matter if you can't walk properly...

So let's call the heels our first factor of uncomfortability. The next would be the length of the skirt. If you can't see the underwear (or rather, the lack of underwear), it's not uncomfortable enough.

Add to these a deep cleavage, no sleeves, an open back and preferably a naked waist, and you have the main factors of the Numeric System of Uncomfortability, scaled 1 to 10.

We've seen at least a handful of 9's and countless 8's tonight. They are everywhere! I seriously don't get why girls want to dress like this. If this was the exception, it would make more sense, but the majority of the women we meet on a Friday or Saturday night are dressed like this, like a horrific white trash competition.

Has feminism taken a long step back? This doesn't look like dignity, strength and independence to me, these girls are more objectified than anything I've ever seen. The expression 'like lambs to the slaughter' pops up in my head. Each to their own I guess...

Nabolaget og Cabot Tower

I går gikk jeg en liten runde i nabolaget med kameraet mitt. I følge kartet skulle det ligge en stor, fin park rett bak her jeg bor, og der skulle jeg finne en severdighet kalt Cabot Tower.

Parken heter Brandon Hill, og er veldig flott og velholdt, men i likhet med resten av byen er den ekstremt bratt. Været er helt fantastisk, og mange hadde tatt turen ut i parken for å spise lunsj.

Jeg elsker pianoene som er plassert rundt i byen. På platået oppe ved Cabot Tower sto nok et piano boltet til bakken, og parkvakten oppfordret tilfeldig forbipasserende til å spille. Det kaller jeg sjarm! Presenningen er også festet på pianoet, sånn at parkvaktene (eller hvem som helst) kan beskytte instrumentet mot regn.

Og her er selve Cabot Tower; over 100 år gammel engelsk kulturarv, fortsatt like flott. Dessverre er det for tiden stengt grunnet restaurering, men bygget ser flott ut, også fra utsiden.

Stier og små veier går på kryss og tvers av Brandon Hill, og langs stiene hopper massevis av ekorn. Det er rett og slett en ganske idyllisk opplevelse å rusle rundt her, spesielt hvis du har god tid. Bleke briter som soler seg i finværet, turister med speilreflekskamera, gamle damer med bøker og brillene på nesa og familier med barnevogn.

Gatene i Bristol er som en hvilken som helt britisk by - smale og koselige med små steinhus tett i tett. Jeg elsker den britiske stilen, det ser så flott ut!

Tenk en by der universitetet ser ut som en katedral, der kontorbygningene ser ut som private hus og instrumenter er boltet til bakken i parken for allment bruk. Ingen store, stygge skyskrapere i glass og stål. Industrien må føye seg etter kultur og historie, ikke motsatt.

Billettmannen på toget setter seg ned og slår av en prat, folk tilbyr seg å hjelpe så fort du trekker frem et kart, og dama i butikken kaller deg "honey" eller "dear"... Dette kan jeg absolutt vende meg til (",)

Friends.

Da har jeg klart det, mine damer og herrer; mine to første venner her i Bristol. Katie fra California og Jeanne fra Frankrike. Vi møttes på omvisningen, satte oss på en café og skravlet, og dro videre til en restaurant og spiste middag. Koselig!

I morgen skal vi på Ikea (igjen). De ville gjerne dit men visste ikke hvordan, jeg tilbød meg å hjelpe. Det er jo ikke som om jeg ikke har plenty av tid... Så dette har jeg troa på dere. Begge er ca like gamle som meg, Katie er masterstudent og Jeanne er midt i en ny bachelor etter at hun ombestemte seg midt i den forrige.

Så, til alle dere som var bekymret for mitt ve og vel her nede, dere kan nå slappe helt av. Jeg er sosial igjen (",)

Sånn bor jeg.

Her er de første bildene av hybelen min! Ryddet etter beste evne for anledningen. Merk at 23" skjerm og høyttalere kommer etter hvert (",)

Å være alene.

Innlegget kunne like gjerne ha hett "Ensomhet" egentlig, men det ble så negativt ladet, og det her er da ikke noe deppe-innlegg!

Man møter mange utfordringer ved å flytte til et nytt sted, en av dem er at man ikke kjenner noen. I enkelte tilfeller (for eksempel da jeg kom til Bø) løser det seg helt av seg selv, men sånn som nå ser det ut til å ta litt mer tid. For en som er vant til alltid å være blant mennesker føyer ensomheten seg pent i rekkene av ting jeg faktisk trenger, og som jeg akter å utfordre meg selv på.

Ja, jeg er viggo venneløs. Jeg har vært her i over 2 dager nå uten å ha vært sosial. Jeg har snakket så vidt med Usher fra Kina som bor på gangen min, og han virker hyggelig, men han har allerede masse venner og er en ganske opptatt fyr. Jeg har tilbragt flere timer foran skjermen på hybelen, jeg har vært i butikken og handlet alene, jeg har kikket litt rundt i byen alene, jeg har vært på Ikea og handlet en hel haug alene og jeg har vært og spist på en restaurant alene.

Den gamle meg truer med å kalle det tragisk. Den gamle meg rører ved følelser som asosial, ensom og forlatt. Men det er jo egentlig både deilig og befriende! Jeg KAN handle mat og møbler alene, jeg KAN dra ut og spise alene. Jeg har aldri klart å gå på café alene engang, og nå tar jeg like gjerne hele middagen! Jeg strutter selvstendighet (",)

Det merkes at dette kommer til å være med på å forandre meg. Jeg tror det vil gjøre meg sterkere. Selvfølgelig gleder jeg meg til å møte masse mennesker og skaffe meg en omgangskrets, å ha noen å gjøre ting sammen med, men jeg stresser ikke og dermed kan jeg også velge hvem jeg har lyst til å omgås i større grad. Jeg er ikke avhengig, og jeg klorer meg ikke fast til de første jeg treffer. Jeg mestrer ensomhet, og det føles bra.

How cool is that!??

Statusrapport:
Jeg er nå langt på vei ferdig innlosjert i min bittelille hybel i Bristol. Sammenliknet med tidligere comfort kan dette rett og slett bli en utfordring, men jeg er ved fatt mot. Nettet er oppe og går, klær i skuffer og skap, og senga ferdig oppredd. Dessuten:

Etter en lang dag (sto opp kl 0420 etter nesten ikke noe søvn) dro mamma, pappa og jeg ut for å ta én siste øl for kvelden på en pub i nærheten. Vi endte på et relativt enkelt men koselig sted rett oppi gata, og tok nettopp én øl før vi bestemte oss for å dra hjem (de har tatt inn på et lokalt hotell for natten). Dette skjedde for da ca 20 minutter siden. På vei ut fikk jeg - ja faktisk, og gud for en klisjé! - plassert en brettet papirlapp i hånda av en av de mannlige servitørene. Der står det et telefonnummer, og teksten "Andrea - You are soo beautiful".

Første kvelden, også sammen med mor og far! How cool is that!??

Masterstudier

Så var det opplest og vedtatt. Til høsten er det tilbake til skolebenken. Og ikke nok med det - nå skal jeg endelig et år til utlandet!

Første året på videregående begynte jeg å planlegge dette her. Den gang var planen å ta andre året på videregående i Texas, gå på high school og lære meg engelsk bedre. Siden den gang har jeg vært innom mange ting; andre steder i USA ("jeg vil lære markedsføring der markedsføringen kommer fra"), New Zealand ("tenk å studere der Ringenes Herre ble spilt inn!"), Sør-Amerika ("da kan jeg lære å snakke flytende spansk og masse om latinamerikansk kultur")... og Storbritannia.

Valget falt altså på sistnevnte, 8 år etter at planleggingen startet. 8 år... Det føles fryktelig lenge. Den gang fikk jeg ikke lov å dra til USA fordi pappa var redd for flyterrorister (jepp, rett etter 9/11). Nå er det på høy tid å realisere planene, før jeg plutselig blir bundet av ansvar.

For kort tid siden søkte jeg på 5 forskjellige universiteter i England, Skottland og Wales. Nå har jeg fått svarbrev fra 2 av skolene (Swansea, Wales og East Anglia, England), og kommet inn på begge! Førstevalget, Bristol, lar vente på seg, og dette er også av de tøffeste å komme inn på. Men jeg krysser fingrene, nå har jeg uansett 2 å velge mellom, og ingen av disse er dårlige kandidater!

Jeg er litt nervøs også.
Mastergrad. Masteroppgave. Helt alene.
Det er mange skumle elementer, og jeg kjenner virkelig presset! 150 000 kr ekstra i studielån på ett år (12 mnd) - man er pent nødt til å prestere. Mastergrad er en høyere utdannelse enn jeg i utgangspunktet noen gang hadde tenkt til å ta, og nå begynner det å bli alvor. Jeg håper det er mye bra folk i min klasse, og at folk tar det seriøst. Men det må de vel gjøre når de skal ta en mastergrad... Hm, dette er nøyaktig det samme som jeg tenkte når jeg skulle begynne på høgskolen... Og videregående, for den sakens skyld...

Men jeg skal klare det. Ferdig snakka. Studiene jeg har valgt er jo så spennende! Og det kan fort gå bra (",)

Jenta som lekte med ilden - Del 1

Så var jeg ferdig med bok én, og ca 70 sider inn i bok 2. Jepp, de er bra, men jeg må si det er deilig å lese noe der jeg ikke vet hva som skjer.

Man blir nesten litt motløs av å se på boka, den er så svær... Og enda er neste bok enda større! Men ja, som i Breaking Dawn går det mer på hvor interessant innholdet er. Er boka bra nok så kan den jo nesten ikke bli for lang. Og foreløpig er det veldig lovende (",)

Begynte nettopp på den delen av boka som heter From Russia with love, men det har ikke kommet noe om Russland enda. Foreløpig har lille frk. svart akkurat ankommet sin nye leilighet i Stockholm.

Vellykket Kick-Off

I går var det Kick-Off og programlansering for Jafnadhr på Chateau Neuf, og det var så vellykket! Jeg er så stolt! Dobbelt så mange fremmøtte som jeg hadde trodd og knirkefritt arrangement. I hvert fall etter at dørene åpnet.

Vi kom selvfølgelig alt for sent i gang, og bandet hadde fortsatt lydprøver da gjestene begynte å komme. Ingenting var i orden en halvtime før vi skulle åpne og ingen hadde oversikt over hvem som skulle gjøre hva. Men klarte vi å løse det? Ja det gjorde vi. Med stil (",)

I dag åpner billettsalget, nyhetsbrev nr 2 skal ut, og det er tusen ting som må gjøres. Nå gjelder det bare å klare å jobbe mens man er på jobb, og drive med Jaffis når man kommer hjem...